Meg og kammeraten min lager landets mest fornøyelige barnemusikk 

                                                 Dagens Næringsliv



Barnekulturen må ta opp i seg det moderne liv, noe annet ville vært uansvarlig av oss. Men det hadde vært greit om det var plass til lite grann ettertanke og poesi også. Derfor er det viktig med barnemusikkprosjekter som Meg og kammeraten min, som i flere år nå har vært en reell arvtager til Knutsen & Ludvigsen hva angår 
musikalsk kvalitet og oppfinnsomhet, forunderlige og barnlige tekstunivers, visuelt klovneri og eksistensielt alvor. På den nye platen «Gjenta-jenta» har Meg (i 
det daglige kjent som produsent, tekstforfatter og singer/songwriter Martin Hagfors) fått en ny kammerat, Erik Johannessen (som jevnlig drar i bindersen som 
trombonist i Jaga Jazzist), og ellers et tipp topp lag med strålende musikere fra jazz og rock, som Haugen-brødrene i Hellbillies, Amund Maarud, Lars Horntveth og mange flere. Her balanseres varm barnslighet med vanlig, men spennende musikk som de fleste vil kunne ha glede av, men som også gir lille Lucas og kompani 
litt motstand. Noe ekstra å bryne knollen på. Melodier med blåtoner og uventede venstresvinger. Låter som «Et barn ble født i Bertils hjem», «Heia, Snusken!», «Er det langt til Finland?» og det irriterende fengende tittelkuttet burde gå på repeat i de fleste barneskoler og i mange barnehager også. De lettere psykedeliske tegningene, og aktivitetsheftet som følger med platen, kan også så gode spirer i barnas bevissthet, og gi dem nyss om at en annen verden enn vår egen fortsatt er mulig. 

Audun Vinger skriver om musikk 

for Dagens Næringsliv

Sokken min er våt